Utkast til høringssvar til SNU/NTF om NOU 2024-18 fra Oris tannleger i Bergen.
Generelt til NOU 2024-18
Innledningsvis vil vi si at alle tannleger, også i privat sektor, er positive til en økning i det
offentlige engasjementet på tannhelsefeltet som vil gavne våre pasienter.
Vi stiller oss likevel svært kritiske til de forslagene som omfatter privat sektor i NOU 2024-18.
Tannhelseutvalget ble nedsatt av sittende regjering. Den er i stor grad et bestillingsverk fra partiene SV og Rødt. Venstresiden i norsk politikk har tatt eierskap til tannhelsepolitikken i Norge og vil gjøre det til en hovedsak i kommende valg. Disse partiene er dessverre mer opptatt av ideologiske markeringer enn pragmatiske, gode løsninger.
Avkommersialiseringsutvalget, oppnevnt samme dag, er et annet eksempel.
Det er derfor ingen overraskelse at de ikke fant plass til noen representant fra privat
tannhelsesektor i utvalget sitt.
Utvalget presenterer 40 forslag under tittelen : «En universell tannhelsetjeneste
Harmonisering, styring og utvidet offentlig ansvar».
Forslag nr.1
«Alle skal ha rett til nødvendige tannhelsetjenester».
Med det mener de at vi trenger en universell ordning på tannhelsefeltet.
Dagens tannhelsetjeneste er ikke perfekt. Både pasienter og tannhelsepersonell møter
utfordringer. Dagens system fungerer imidlertid for det store flertallet av befolkningen. 86% går regelmessig til tannlegen og tannhelsen er god. Det behandles mindre, og
gjennomsnittskostnaden er lavere enn for 10 år siden.
På bakgrunn av dette er vi forbauset over at utvalget har konkludert med at det trengs en universell ordning som det ikke er definert omfanget av. Begrepet «nødvendige
tannhelsetjenester» er ikke utredet.
Vi ser følgende svakheter ved NOUen som den foreligger:
-manglende utredning av begrepet «nødvendig tannbehandling»
-manglende faktagrunnlag - spesielt fra privat sektor
-manglende kostnadsberegning
-manglende konsekvensanalyser av forslagene
-dårlig samsvar mellom endringsforslagene og eksisterende utfordringer i
tannhelsetjenesten.
Samlet sett oppfyller ikke NOUen prioriteringskriteriene - alvorlighet, nytte og ressurs.
Hele NOU 2024-18 bør blant annet derfor avvises.
NTFs rolle -NTFs president aksepterte en plass i utvalget, selv om ikke noen representant fra privat sektor fikk plass.
-NTF saboterte innsamling av data fra privat sektor ved å nekte å sende ut link til sine private medlemmer fra Vista analyse som hadde fått i oppdrag fra utvalget å kartlegge privat sektors virksomhet.
-NTF har brukt medlemmenes penger på en alternativ undersøkelse som ikke ble brukt i
utvalgets arbeid pga formaliteter.
Vi er sterkt kritiske til NTFs presidents rolle, der tanken må ha vært at han også skulle
representere privat sektor.
Vi mener i utgangspunktet at presidenten i NTF ikke skulle sittet i utvalget. Hans deltagelse gir et inntrykk av at hele bransjen står bak forslagene.
Vi mener videre at det er kritikkverdig at han har støttet forslag om en universell ordning.
Dette vil føre til omfattende regulering mot egne medlemmer, uten at det foreligger et
tilstrekkelig datagrunnlag, uten å vite hvilket omfang ordningen skal ha og uten
kostnadsberegning.
Presidentens oppgave er først og fremst å jobbe for tannlegenes interesser.
NTFs policydokument «Fremtidens tannhelsetjeneste» og prosessen rundt dette
Policydokumentet «Fremtidens tannhelsetjeneste» ble vedtatt på sist representantskap
etter en ganske ugrei prosess.
Det første utkastet fra hovedstyret ble lagt frem i så kort tid før selve møtet, at det gikk under radaren til flertallet av medlemsmassen.
Ukene før representantskapsmøtet 2023 skapte utkastet til policydokument stor uro blant menige medlemmer. Det gikk veldig langt i å si at NTF var for en universell ordning, og at all utvidelse av det offentlige engasjement måtte skje gjennom en styrking av offentlig sektor.
Under påskudd av at motstanderne hadde misforstått intensjonen i dokumentet, modererte hovedstyret ordlyden betydelig før policydokumentet ble vedtatt.
NTFs ledelse må ha fanget opp misnøyen.
Policydokumentet fremstår som en ønskeliste fra NTF, og hadde blant forutsetningene at
tannhelsefeltet skulle sikres tilstrekkelig finansiering. Vi vet alle at det er helt urealistisk.
Policydokumentet «Fremtidens tannhelsetjeneste» er i så måte et luftslott.
I dokumentet står det at «virksomhetene i tannhelsetjenesten må sikres gode og trygge
rammebetingelser», og at «myndighetene må sørge for tilstrekkelig finansiering av
tannhelsetjenester». I NOUen er ingen av forslagene kostnadsberegnet, og det finnes ingen garantier for økte bevilgninger fra staten. De to viktigste betingelsene for alle
standpunktene i dokumentet er følgelig ikke innfridd.
NTF må derfor se bort i fra policydokumentet «Fremtidens tannhelsetjeneste» når
foreningen skriver høringssvar til NOU 2024-18.
Høringsbrev fra NTF til organisasjonen
NTF ønsker innspill på fire hovedpunkt:
1. Universelle rettigheter
2. Organisasjonsmessig forankring av offentlig finansierte tannhelsetjenester
3. Rammer og reguleringer for privat sektor
4. Trinnvis utvidelse-hvordan bør endringene gjennomføres?
1) Universelle rettigheter
En universell ordning vil i praksis innebære omfattende regulering av privat sektor. NTF kan ikke «ofre» rammebetingelsene til flertallet av sine medlemmer for et system basert på ufullstendige data og en vag ide om «nødvendig tannbehandling». Det er heller ikke
treffsikkert mot eksisterende utfordringer
NTF må derfor gå mot en universell ordning i sitt høringssvar. Vi har et system som fungerer for 85-90% av befolkningen i dag. NTF må gå inn for spissede ordninger rettet mot de ca. 10% av befolkningen som ikke mottar tannhelsetjenester i dagens system pga dårlig økonomi, psykiske lidelser eller somatiske sykdommer. Dette vil også være en bedre løsning i forhold til prioriteringskriteriene - alvorlighet, nytte og ressurs.
NTF ønsker svar på følgende spørsmål:
a) Tenker dere at disse forslagene (1,5,9 og 10) er dekket av de eksisterende
policydokumentene?
Svar: Policydokumentet binder oss ikke til å støtte disse punktene fra NOUen. Som vi
har argumentert for tidligere i dette brevet , mener vi NTF skal gå imot en universell
ordning som er det forslagene her handler om.
b) Hva er det som eventuelt ikke dekkes?
Svar: Betingelsene som stilles i policydokument «Fremtidens tannhelstjeneste» om
tilstrekkelig finansiering er ikke oppfylt og heller ikke diskutert i NOUen.
Sittende regjering har økt det offentlige engasjementet på tannhelsefeltet i løpet av
denne regjeringsperioden ved å gi aldersgruppene 21-24 økte rettigheter i DOT. I
revidert statsbudsjett har i tillegg 25-26 åringene fått samme tilbud.
Hvis måten dette har blitt håndtert på av myndighetene skal være en «syretest» på
hvordan staten har tenkt å forvalte et eventuelt økt ansvar, så må vi av hensyn til
pasientene takke nei. Det har vært kaotisk, med økt ansvar til DOT, uten at det følger
nok penger med. Privat sektor mister i utgangspunktet seks årskull (om lag 360000
individer), som uten tvil er en svekkelse av pasientgrunnlaget. Når DOT ikke ser ut til
å ha kapasitet til å behandle denne gruppen, så går de privat likevel og betaler alt
selv. Denne måten å forvalte økt ansvar på er dårlig for pasientene, og dårlig for
tannlegene.
c) Støtter dere hovedstyrets foreløpige konklusjoner?
Svar: Hovedstyrets konklusjoner om hva vedtakene i policydokumentet binder oss til
å støtte, slutter vi oss ikke til. Som tidligere redegjort for, policydokumentet må ses
bort fra.
2) Organisasjonsmessig forankring av offentlig finansierte tannhelsetjenester.
Hvis man skal få til et bedre samarbeid mellom tannhelsesektoren og øvrig helsetjeneste, bør forankringen av tannhelsetjenesten harmoniseres mer med generell helse.
Her er vi tilhenger av det etter hvert forslitte slagordet - «munnen er en del av kroppen».
Ansvaret for tannhelsen og den generelle helsen bør plasseres på samme forvaltningsnivå
for å få til et bedre samarbeid til gode for pasientene.
Gitt dagens forvaltningsnivå, så støtter vi at de offentlig finansierte
spesialisttannhelsetjenestene, inkludert kompetansesentrene, forankres regionalt i
helseforetakene.
Primærtannhelsetjenesten bør forankres i kommunene, som primærhelsetjenesten for øvrig.
Da blir det lettere å få til et samarbeid om pasienter i kommunal omsorg.
Forslag 33 omhandler beredskap. Vi er litt i tvil om hva «tydeliggjøre den private
tannhelsetjenestens plikt til å delta» innebærer, og hvordan det skal finansieres.
Under Covid-epidemien var det de offentlige tannklinikkene som stengte først, og de holdt stengt gjennom hele lock-down. Personellet satt hjemme med full lønn. Privat sektor ble pålagt å holde sine klinikker åpne for akuttbehandling. Dette var kostbart. Med få pasienter, og alt smittevernet som måtte til, ble det en stor økonomisk belastning for mange tannleger som ikke ble kompensert.
Vi anser at dette er svar på de spørsmål NTF har stilt i høringsbrevet under dette punktet.
3) Rammer og reguleringer i privat sektor
De kapitlene i NOUen som handler om hvilke rammer og reguleringer utvalget mener er
nødvendig å innføre i privat tannhelsesektor, er nedslående lesning.
Det er også nokså utydelig for oss hva hensikten med disse forslagene er, dersom man har tenkt å innføre universell ordning. Er det tiltak som skal komme i tillegg til reguleringer i en universell ordning, eller er det tenkt som et alternativ til en universell ordning?
Alt som skrives i NOUen om privat tannhelsesektor gjennomsyres av en grunnleggende
mistillit til aktørene. Utvalget vet at de ikke har gode nok data fra privat sektor, men velger likevel å trekke disse konklusjonene.
Manglende data fra private tannhelseaktører gir grunnlag for mange udokumenterte
påstander om deres virksomhet. Det fremsettes stadig påstander om overbehandling, rent profittjag og at det utføres mer estetisk behandling enn behandling av sykdom. Det brukes gjerne enkelteksempler som grunnlag for slike påstander, men det er ikke derfor sagt at det er generelle problem for hele bransjen.
Vi jobber samvittighetsfullt til beste for våre pasienter, og denne beskrivelsen av
virkeligheten kjenner vi oss ikke igjen i.
Presidenten skriver i lederen i siste Tidende:
«Det er kanskje ikke unaturlig at det kommer noen reguleringer som sikrer at statens
finansielle bidrag går til borgernes beste. Kanskje er det også lurt med visse reguleringer som sikrer de seriøse aktørene i privat sektor og luker bort det økende antallet useriøse?»
Hvor er dokumentasjonen for dette? Presidenten velger her, i likhet med resten av utvalget, å anta noe ut fra eksempler fra enkeltstående verstinger i bransjen, uten å vite noe om omfanget av dette. Skal iveren etter å ta noen få useriøse aktører rettferdiggjøre
omfattende reguleringer mot hele privat tannhelsesektor?
Sannheten er at i alle pasienttilfredshetsundersøkelser som har vært foretatt, skårer privat tannhelsesektor veldig høyt - høyere enn offentlig tannhelsesektor, og høyere enn
fastlegene.
Dette er en faktor som ikke har vært tema i utvalget. Kanskje utvalget burde tatt initiativ til en oppdatert pasienttilfredshetsundersøkelse, eller er det data som ikke ville tjent deres agenda?
86% av befolkningen i Norge går regelmessig til tannlege. Det ville de ikke gjort hvis bransjen ikke nyter stor tillit hos brukerne.
Vi mener at alle forslag som gjelder « å tydeliggjøre rammene for den private
tannhelsetjenesten» må avvises av NTF på grunn av manglende datagrunnlag.
Vi reagerer også på at flertallet i utvalget mener at økt tilsyn, konsesjonssøknader og
opprettelse av en prisportal bør betales av de private aktørene selv. Dette vil gi så store
administrative utfordringer og dårlige rammebetingelser at små aktører vil forsvinne helt.
Presidentens dissenser her har liten verdi, all den tid han støtter en universell ordning.
NTF ønsker svar på:
a) Gitt at også vi ønsker en tannhelsetjeneste hvor pasientsikkerheten sikres og den
faglige autonomien og etikken ivaretas - kan vi se for oss noen reguleringer som kan
bidra til dette?
Svar: Vi mener NTF må ha såpass stor tillit til sine private medlemmer at de tror at
disse tingene, faglig autonomi, pasientsikkerhet og etikk, kan sikres uten at det
innføres inngripende reguleringer.
Det må skaffes et mye bedre datagrunnlag fra privat tannhelsektor før man eventuelt
kan konkludere med at useriøs virksomhet er av et sånt omfang at det krever at
myndighetene griper inn.
Et godt tiltak for å redusere risiko for sviktende yrkesetikk ville være å redusere
utdanningskapasiteten av personell, slik at vi ikke får et stort overskudd av tannleger
og fare for overetablering. Helsepersonellkommisjonen anslo overtallige
tannlegeårsverk i 2040 til å bli et sted mellom 400 og 1000. Dette er et tema som
knapt nevnes i NOUen.
b) Hva synes dere om forslaget om prisregulering og hovedstyrets foreløpige
konklusjoner?
Svar: Basert på ovenstående støtter vi ikke forslagene om prisregulering eller
hovedstyrets foreløpige konklusjoner.
4) Trinnvis utvidelse - hvordan bør endringene gjennomføres?
I og med at vi ikke støtter en universell ordning, blir disse punktene ikke så relevante.
Vi kan likevel kommentere på enkeltpunkt som kan være et ledd i å utvide det offentlige
engasjement på tannhelsefeltet.
Forslag3:
«Styrke den offentlige tannhelsetjenestens ansvar for forebygging, oppsøkende og
målrettede tilbud for dem som har et særskilt behov.»
Svar:Vi kan ikke se at dette representerer noe nytt. Lov om Tannhelsetjenesten har vært
gjeldende fra 1984. Det nye er at Stortinget, etter forslag fra regjeringen, i år vedtok å fjerne prioritering av forebygging, og overlot denne vurderingen til fylkene. En styrkning må bety bedre finansiering, og det støtter vi.
Forslag 5:
Utrede hva som er nødvendig tannregulering for barn og unge, og innføre en rett til gratis nødvendig tannregulering for denne gruppen
Svar: Vi støtter ikke dette uten at «nødvendig tannregulering» er definert. Dersom listen for hva som anses som «nødvendig» legges for høyt, vil det lett føre til et todelt helsevesen hvor gratis behandling kun blir til en liten gruppe. Resten må betale det selv. Da vil foreldrenes økonomi avgjøre om man får behandling eller ikke.
Forslag 6:
Utvide den offentlige tannhelsetjenestens ansvar for pasienter med særskilte
behov.
Svar: Dette synes vi er et godt forslag, forutsatt at «pasienter med særskilte behov» er den gruppen på ca. 10% av befolkningen som ikke mottar tannhelsetjenester i dag på grunn av angst, somatisk eller psykisk sykdom.
Forslag 7:
Gi den offentlige tannhelsetjenesten ansvaret for tverrfaglig psykolog og
tannhelsetilbud til tortur-, overgrepsofre og personer med alvorlig angst for tannbehandling.
Svar: Dette punkt representerer ikke noe nytt
Forslag 8:
Innlemme orale helsetjenester i spesialisthelsetjenesten der de er en nødvendig og
integrert del av behandlingen.
Svar: Slik vi leser dette forslaget, så gjelder det en liten gruppe som er under behandling for somatisk sykdom på sykehus, og hvor sykdommen også har konsekvenser for tannhelsen. Det kan være fornuftig.
Forslag 9:
Alle skal ha rett til akutt tannhelsehjelp.
Svar: Alle tannleger har plikt til å hjelpe pasienter med behov for akutthjelp i dagens system, så vi antar at dette forslaget har med finansiering å gjøre. Vi er også her imot gratis tjenester til alle. Det må lages ordninger rettet mot de gruppene som trenger det mest.
Alle forslag i andre trinn er vi imot, og begrunnelsen for det er gitt under tidligere punkt i
dette høringssvaret.
Kari Odland
Leder i TiPS
Tannlege tilknyttet Oris i Bergen
Medlem i NTF